Kildeloggen som arbeidsbord
Det første vi ber deltakerne sette opp, er en kildelogg. Den er ikke mer avansert enn et regneark med faste kolonner: hva opplysningen er, hvor den kommer fra, hvem som har sagt den, når den ble innhentet og hvor sikker vi er. Poenget er at ingen påstander i et manus skal stå uten at noen kan peke på hvor de kom fra.
Jeg kommer fra produksjonssiden, og jeg har sett hvor dyrt det blir å oppdage et kildeproblem etter at opptaksdagene er gjennomført. Da står man med ferdig intervjumateriale og må enten kutte eller bruke tid på ettersjekk. En logg som føres underveis koster noen minutter per dag og sparer mye i klippefasen.
I kurset bruker vi loggen som utgangspunkt for hele modulen om research og kildearbeid. Deltakerne fyller den med eget prosjektstoff, enten det er en skolehistorie, en bedrifts utvikling eller et lokalt tema. Vi går gjennom loggene sammen og stiller de samme spørsmålene en redaktør ville stilt.
- Én rad per opplysning, ikke per dokument
- Kolonne for kilde, dato og hvem som innhentet den
- Egen kolonne for graden av sikkerhet
- Lenke eller henvisning til originalen
Tre nivåer: bekreftet, antatt og forslag
Vi merker hver opplysning med ett av tre nivåer. Bekreftet betyr at vi har sett originalen eller fått det fra to uavhengige kilder. Antatt betyr at det virker rimelig, men ikke er sjekket. Forslag er en idé om hvordan noe kan fortelles, og skal aldri forveksles med fakta.
Skillet virker enkelt, men i praksis glir det ut. En bedriftsleder forteller med overbevisning om året en avdeling ble startet, og sier det så ofte at det oppleves som kjent. Når deltakerne må sette et merke ved opplysningen, tvinges de til å spørre seg selv om de faktisk har sjekket den.
Bruken av tre nivåer gjør også samtalen med oppdragsgiver enklere. Når en prosjektleder spør om noe kan brukes i filmen, kan svaret være presist: dette er bekreftet, dette trenger en ekstra sjekk, og dette er vår tolkning som du bør godkjenne. Det gir færre overraskelser sent i prosessen.
Tillatelsesmappen
Parallelt med kildeloggen bygger deltakerne en tillatelsesmappe. Den inneholder samtykker fra intervjuobjekter, avtaler om bruk av arkivmateriale, tillatelser for opptak på private eller skolerelaterte lokasjoner og eventuelle avklaringer rundt bilder av barn. Alt samles på ett sted, og hver tillatelse knyttes til den delen av filmen den gjelder.
Marte Lunde veileder deltakerne i hvordan et samtykke bør formuleres, slik at personen forstår hva opptaket skal brukes til og hvor lenge. Vi anbefaler korte, tydelige tekster fremfor lange juridiske dokumenter. Samtykket skal kunne leses av en tiendeklassing eller en travel butikkeier uten hjelp.
Mappen er også et verktøy for tidsplanen. Mange tillatelser tar uker å få, særlig når en kommune, en skole eller et arkiv er involvert. Ved å se hva som mangler tidlig, kan filmplanen legges rundt ventetiden i stedet for å stoppe opp i den.
- Samtykke fra hver person som er med
- Skriftlig avtale for arkivmateriale og bilder
- Tillatelse for lokasjoner og opptak på skoler
- Dato og formål notert ved hver tillatelse
Dokumentmappe og versjonskontroll
Researchstoff vokser fort. Intervjunotater, utskrifter, lenker, bilder av dokumenter og e-poster hoper seg opp, og uten system mister man oversikten. Vi anbefaler en fast mappestruktur med ett sett undermapper per tema, og at filene navngis med dato og kort innhold.
Det kan høres kjedelig ut, men det er her mange prosjekter taper tid. Når tre personer jobber med samme film, og en av dem har en nyere versjon av manuset på sin egen maskin, oppstår feil som er vanskelige å oppdage. Vi viser deltakerne hvordan de holder én samlet versjon og et eget arkiv for gamle utkast.
I kurset lar vi deltakerne gjøre en liten øvelse: de får en rotete mappe med blandet materiale og skal sortere den etter kildelogg og tillatelsesmappe. Det er en nøktern øvelse, men den gir en god følelse for hva som skiller et prosjekt under kontroll fra et som står i fare for å gå skeis.
Hvordan vi arbeider med eksempelmateriale
Når vi viser deltakerne hvordan research kan se ut, bruker vi tydelig merkede eksempler. De er laget for undervisningen og skal ikke forveksles med ekte saker. Hver eksempelkilde har en etikett som viser at den er et læremiddel, slik at ingen tar den for å være en faktisk dokumentert historie.
Deltakerne bruker deretter samme oppsett på egne prosjekter. Vi legger vekt på at de ikke kopierer eksempelet, men forstår hvorfor kolonnene og nivåene er satt opp slik de er. Et verktøy man ikke forstår, blir fort en pliktøvelse som ingen følger opp.
Hvis deltakerne skal bruke ekte historier eller opptak av virkelige personer, går vi gjennom hvordan tillatelsene innhentes først. Ingen ekte person skal være med i et øvingsmateriale uten at samtykket er på plass, og det gjelder også i kurset vårt.
- Eksempler merkes alltid tydelig som undervisningsmateriale
- Egne prosjekter bruker samme struktur
- Ingen ekte person brukes uten samtykke
Det som skiller et godt oppsett fra et pent oppsett
Et godt researchoppsett er ikke det som ser mest profesjonelt ut, men det som faktisk blir brukt. Jeg har sett vakre regneark som ble forlatt etter to dager fordi de var for tunge å vedlikeholde. Vi anbefaler derfor få kolonner og få regler, heller enn mange.
Den viktigste testen er om en annen kan overta prosjektet og forstå hva som er sjekket og hva som ikke er det. Hvis svaret er ja, har oppsettet gjort jobben sin. Hvis noen må ringe deg for å spørre hvor en opplysning kom fra, mangler det noe.
Vi oppfordrer deltakerne til å gjøre denne testen mot slutten av kurset. De gir loggen og mappene til en medstudent, og får tilbakemelding på hva som var uklart. Det er ofte i den samtalen at de små forbedringene dukker opp, og de er som regel enkle å gjøre.
Verktøyene vi bruker i researchfasen er enkle med vilje: en kildelogg, tre nivåer for sikkerhet, en tillatelsesmappe og en ryddig dokumentstruktur. Det som gjør dem nyttige, er at de blir ført fra første dag og ikke bare ved slutten. Slik får du en dokumentar som står støtt på det du faktisk kan dokumentere.