Hva som er endret i modulen om fortellerstruktur
Denne høsten har vi gjort om måten modulen Fortellerstruktur legges opp på. Tidligere startet vi med teori om oppbygging av en historie. Nå starter vi med deltakerens eget råstoff: notater, intervjuutdrag, dokumenter og skisser til hva prosjektet skal handle om. Strukturen vokser ut av materialet i stedet for å legges over det som en mal.
Bakgrunnen er enkel. Mange av dem som tar kurset skal lede eller bestille et lite prosjekt, for eksempel en film om skolens historie eller en bedrifts utvikling gjennom ti år. De har sjelden mer enn en håndfull intervjuer og noen bilder å bygge på. Da hjelper det lite å lære en ferdig oppskrift som forutsetter rikelig med stoff.
Modulen er fortsatt en del av kurset slik det har vært siden oppstarten i 2016. Det som er nytt er rekkefølgen og øvelsene, ikke innholdet i seg selv. Du lærer fortsatt innledning, vendepunkter og avslutning, men du øver på dem med noe du faktisk har for hånden.
Fra råstoff til en klar fortelling
Første trinn er å sortere. Du går gjennom alt du har samlet og skiller det som er bekreftet fra det som er antakelser eller ønsker. Dette bygger på arbeidet fra research-modulen, og det er avgjørende her: en fortelling som hviler på uavklarte opplysninger, faller sammen i klippefasen.
Andre trinn er å finne ut hva historien egentlig handler om, i én enkelt setning. Mange deltakere oppdager at de har tre eller fire mulige filmer i samme materiale. Vi øver på å velge én, og på å legge de andre til side uten å føle at noe går tapt.
Tredje trinn er å plassere stoffet. Du lager en enkel oversikt over hva som åpner, hva som bærer midtpartiet og hva som avslutter. Oversikten er et arbeidsdokument, ikke et manus. Den skal kunne endres når et intervju viser seg å gi noe annet enn du trodde.
- Sorter bekreftet stoff fra antakelser
- Formuler historien i én setning
- Plasser stoffet i innledning, midtparti og avslutning
Vendepunkter: der fortellingen faktisk beveger seg
Et av de vanskeligste temaene i modulen er vendepunkter. I en faktabasert film er de sjelden dramatiske. Det kan være et valg en lærer tok, en beslutning i en liten bedrift, eller en erkjennelse som kom sent. Vi bruker tid på å lete etter slike øyeblikk i deltakernes egne intervjunotater.
Poenget er ikke å pynte på virkeligheten. Et vendepunkt skal finnes i materialet, og det skal kunne belegges. Hvis ingen av de intervjuede beskriver en endring, skal du ikke skape en. Da får du heller en rolig fortelling om kontinuitet, og den kan være like god dersom den er ærlig fortalt.
Vi ber deltakerne markere hvert vendepunkt med kilden bak det. Det gjør to ting: det tvinger frem presisjon, og det gjør det enklere å sjekke at de som er omtalt har godkjent å bli brukt slik. Tillatelser er en fast del av arbeidet, ikke noe som kommer til slutt.
Tilpasset målgruppen
Samme stoff kan fortelles ulikt avhengig av hvem som skal se filmen. Elever på ungdomstrinnet trenger et annet tempo og en annen begynnelse enn kolleger i en bedrift eller foreldre på et møte. I modulen øver du på å skrive to korte varianter av samme åpning og å vurdere hva som endrer seg.
Vi snakker også om lengde. En film som skal vises i en undervisningstime, har andre rammer enn en som skal ligge tilgjengelig for nye ansatte. Ofte er det riktig å si nei til noe godt stoff fordi det ikke tjener målgruppen akkurat nå.
Det er ikke alltid enkelt å kutte. Derfor arbeider deltakerne i par, der den ene leser den andres struktur og spør hva som skjer hvis en bestemt del tas bort. Svarene er ofte tydeligere enn man venter.
- Skriv to varianter av åpningen for ulike målgrupper
- Vurder lengde ut fra visningssituasjonen
- La en annen lese strukturen og spørre hva som kan utgå
Hva du arbeider med underveis
Modulen er bygget rundt korte arbeidsøkter heller enn lange forelesninger. Du får en veiledning, et eksempel som er tydelig merket som eksempel, og en oppgave du løser med eget prosjekt. Eksemplene viser én mulig løsning, ikke fasiten, og du bør ikke kopiere dem uten å tilpasse.
Instruktørene går gjennom oppgavene og gir tilbakemelding på det som er skrevet. Vi leser strukturen din med spørsmålet: hva trenger seeren å vite her, og har vi belegg for å si det? Det er et nyttig filter også etter at kurset er over.
Du trenger ingen forkunnskaper i film for å følge modulen. Det hjelper å ha et konkret prosjekt eller en idé, men ikke nødvendig at materialet er ferdig innsamlet. Mange starter med lite og finner ut hva som mangler gjennom selve øvelsene.
Det du kan forvente å sitte igjen med
Realistisk sett ender du med en strukturoversikt for ett prosjekt, en setning som sier hva historien handler om, og en klarere forståelse av hva som må innhentes før opptak. Du ender ikke med en ferdig film, og modulen lover ikke det.
For mange er det viktigste utbyttet å kunne stille bedre spørsmål til den som skal filme eller klippe. Når du vet hvorfor en scene står der den står, blir samtalen med produsenten mer presis og mindre preget av smak.
Neste gang du planlegger et prosjekt, vil du forhåpentligvis begynne med materialet, sortere det ærlig og la strukturen vokse derfra. Det er den enkle endringen vi har ønsket å gjøre tydeligere i modulen denne høsten.
Omleggingen av modulen om fortellerstruktur handler om å la materialet styre, ikke malen. Du sorterer bekreftet stoff, velger én historie, finner vendepunkter som kan belegges, og tilpasser fortellingen til dem som skal se den. Har du spørsmål om hvordan modulen passer for ditt prosjekt, kan du ta kontakt via kontaktsiden, så svarer vi.