Hvorfor sjekklisten kommer før teksten
De fleste som skal bestille eller lede et dokumentarlignende videoprosjekt, begynner med å skrive. Det er forståelig, men det gir ofte en beskrivelse som må omskrives når de første spørsmålene fra kolleger, rektor eller en kunde dukker opp. Jeg foretrekker å stoppe opp og gå gjennom en kort liste først, slik at teksten bygger på noe som faktisk er avklart.
Denne sjekklisten er ikke en test du må bestå. Den er ment som en måte å oppdage hull på mens det ennå er billig å fylle dem. Et hull som oppdages i oktober, koster en telefonsamtale. Det samme hullet oppdaget midt i opptaksdagene kan koste en ny avtale, en ny lokasjon eller en historie du ikke lenger kan bruke.
I kurset skriver deltakerne en egen prosjektbeskrivelse og studerer tydelig merkede eksempelbrief som kan tilpasses. Listen under er det vi går gjennom før den første skriveøkten, og den fungerer like godt om du aldri tar kurset.
Er formålet satt ned i én setning?
Første punkt er å kunne si hva videoen skal gjøre, i én setning, uten å bruke ordet «formidle» alene. Skal den vise nye elever hvordan skolen jobber med et prosjekt? Skal den dokumentere hvordan en bedrift endret en arbeidsprosess? Formålet bestemmer hvem som skal intervjues, hvor lang filmen blir og hva som kan utelates.
Hvis du trenger tre setninger, har du sannsynligvis to prosjekter. Det er ikke galt, men da bør de få hver sin beskrivelse. Jeg ser ofte at en bestilling blander en informasjonsfilm og en historiefortelling, og resultatet blir en film som verken forklarer godt eller berører.
Skriv setningen på toppen av dokumentet og la den stå der. Når du senere vurderer en intervjuperson, et bilde eller en opptaksdag, kan du holde det opp mot den. Det som ikke bidrar til formålet, hører hjemme i en annen film.
- Formålet står i én setning
- Målgruppen er navngitt som en gruppe, ikke «alle»
- Du vet hva mottakeren skal gjøre eller forstå etterpå
Hva er bekreftet, og hva er bare forslag?
Dette er punktet jeg bruker mest tid på i research-delen. En god prosjektbeskrivelse skiller tydelig mellom opplysninger du har kontrollert mot dokumenter eller personer, og ting som er antakelser eller ønsker. Skriv gjerne to kolonner eller bruk merking i teksten. Den som leser, skal aldri måtte gjette hvilken kategori en påstand tilhører.
Et typisk eksempel: «Avdelingen innførte ordningen i 2019» er en påstand som bør kunne dokumenteres. «Ansatte opplevde endringen som positiv» er en tolkning inntil noen har sagt det selv, med navn eller anonymt, og du har lov til å bruke det. Slike forskjeller blir avgjørende når filmen skal vises utenfor huset.
Eksempelbriefene i kurset er merket på samme måte. De er utkast som viser hvordan en beskrivelse kan se ut, ikke ferdige fakta om virkelige saker. Du tilpasser dem til dine egne opplysninger, og erstatter alt som ikke gjelder ditt prosjekt.
- Hver faktaopplysning har en kilde du kan peke på
- Forslag og ønsker er merket som forslag
- Tall og årstall er kontrollert på nytt
Tillatelser og samtykke
Før beskrivelsen sendes videre, må du vite hvem som har sagt ja til hva. Å intervjue noen er ikke det samme som å ha lov til å publisere intervjuet, og å filme på et område er ikke det samme som å ha lov til å vise menneskene som befinner seg der. Skriv i beskrivelsen hvilke tillatelser som er innhentet, hvilke som gjenstår og hvem som har ansvaret for dem.
Vær spesielt oppmerksom når barn eller elever er med, eller når historien handler om noe personlig. Samtykke bør være skriftlig, forståelig og mulig å trekke tilbake innen rimelig tid. Jeg anbefaler at du forteller deltakerne hvordan materialet skal brukes og hvor lenge, før du spør om de vil stille opp.
Marte-delen av kurset går grundig inn på dette, men selv en enkel tabell med navn, tillatelse, dato og status gjør at du unngår de verste overraskelsene sent i prosessen.
- Skriftlig samtykke fra alle som vises eller siteres
- Avtale om lokasjoner og eventuelt eiere av rettigheter
- Klar plan for hva som skjer hvis noen trekker seg
Er rammene realistiske?
Tid, penger og folk er tre ting en prosjektbeskrivelse må forholde seg ærlig til. Be om en oversikt over hvem som faktisk har tid til å stille opp på intervju i løpet av høsten, og legg til en margin. Mange prosjekter ruller inn i desember og møter juleavvikling, eksamener og sykdomsperioder som ingen har tatt høyde for.
Skriv også ned hva som ikke er med. Det er like nyttig som å liste det som er med, fordi det hindrer misforståelser om omfang. Hvis støttebilder fra to lokasjoner er med, men animasjon ikke er det, skal det stå der. Slike avgrensninger beskytter både bestiller og de som skal gjennomføre.
Til slutt: avklar hvem som godkjenner hva, og når. En vag setning som «vi sender til gjennomsyn» kan bli to ukers forsinkelse. En konkret frist og en navngitt person gjør beskrivelsen til et arbeidsverktøy i stedet for en intensjonserklæring.
- Tidsplan med plass til uventede avbrudd
- Det som ikke er med, står uttrykkelig i teksten
- Godkjenningsrunder har frist og navngitt ansvarlig
Slik bruker du eksempelbrief uten å kopiere blindt
Eksempelbrief er nyttige fordi de viser struktur: hvilke overskrifter som trengs, hvor detaljert de enkelte delene bør være og hvordan man formulerer ting nøytralt. De er farlige hvis du limer inn setninger uten å spørre om de passer. En formulering som fungerer for en videregående skole, kan være misvisende for en liten håndverksbedrift.
Min fremgangsmåte er å lese eksempelet først for oppbyggingen, deretter lukke det og skrive din egen versjon med dine egne opplysninger. Åpne eksempelet igjen bare for å sjekke om du har glemt noe. Da får teksten din stemme, og du oppdager lettere hvor du mangler informasjon.
Sammenlign gjerne to eksempelbrief med ulik lengde. Du ser raskt hvilke deler som alltid er med, og hvilke som bare hører til bestemte prosjekter. Det gir deg et bedre grunnlag for å bestemme hva din egen beskrivelse trenger.
- Les for struktur, ikke for ordlyd
- Bytt ut alle navn, tall og påstander med dine egne
- Fjern avsnitt som ikke gjelder prosjektet ditt
Når du har gått gjennom listen, vet du om prosjektet er klart for å skrives ned eller om noe må avklares først. Det er et nyttig resultat i seg selv. En prosjektbeskrivelse blir best når den bygger på avklarte opplysninger, tydelige tillatelser og realistiske rammer. Ta deg tid til det før du skriver, så sparer du både deg selv og andre for mye omarbeid senere i høst.