Hva sjekklisten skal hjelpe deg med
Mange låser intervjuguiden for tidlig, fordi opptaksdagen nærmer seg og spørsmålene ser ferdige ut på papiret. Jeg har sett det ofte i kursene: guiden er en liste med temaer, ikke en plan for en samtale. Sjekklisten under er ment som en pause før du bestemmer deg for at guiden er god nok.
Den gjelder både for lærere som skal intervjue en elev eller en lokal gjest, og for prosjektledere som skal fortelle en bedriftshistorie. Poenget er å oppdage hullene mens det fortsatt er billig å rette dem, altså før kamera, lys og lyd er satt opp og en person har satt av tid til deg.
Gå gjennom punktene i ro og skriv gjerne notater i margen. Svarer du nei på tre eller flere, er guiden trolig ikke klar. Det er ingen katastrofe. Det betyr bare at en ekstra kveld ved skrivebordet nå sparer deg for mye klipping og flere opptak senere.
Er spørsmålene åpne nok?
Les hvert spørsmål høyt og se om det kan besvares med ja eller nei. Spørsmål som «Var det vanskelig?» gir ofte et kort svar og en pinlig stillhet. «Fortell meg om det øyeblikket du skjønte at planen ikke holdt» gir derimot et bilde, et sted og en følelse du kan bruke.
Se også etter spørsmål som egentlig er påstander i forkledning. Hvis du spør «Du var vel veldig stolt?», legger du ordene i munnen på den du intervjuer. Det svekker troverdigheten, særlig i faktabaserte prosjekter der seeren skal kunne stole på at det som sies er personens egne ord.
Prøv å skrive om de tre svakeste spørsmålene til å starte med «hvordan», «hva skjedde da» eller «hva tenkte du». Det er en enkel øvelse, men den endrer ofte hele tonen i guiden og gjør at intervjuobjektet får rom til å fortelle på egne premisser.
- Kan noen av spørsmålene besvares med ett ord?
- Inneholder noen spørsmål en antakelse jeg ikke har bekreftet?
- Starter guiden med noe lett og konkret, ikke med det vanskeligste?
Har samtalen en rød tråd?
En guide kan ha gode enkeltspørsmål og likevel være rotete. Legg spørsmålene ved siden av hverandre og se om de følger en bevegelse: hvor personen kom fra, hva som skjedde, hva som endret seg og hvor hun eller han står nå. Hopper guiden mellom år og temaer uten grunn, blir både samtalen og klippingen tung.
Jeg anbefaler å gi hver del av guiden en overskrift med én setning om hva du trenger fra den delen. Da vet du underveis om du har fått det du kom for, og du kan hoppe over spørsmål som allerede er besvart uten å miste retningen.
Sammenlign tråden med fortellerstrukturen du planlegger for filmen. Hvis intervjuet skal bære vendepunktet i fortellingen, må guiden bevege seg mot det punktet i et tempo som lar personen komme dit naturlig, ikke bli dyttet.
Er du forberedt på oppfølgingsspørsmål?
De beste øyeblikkene kommer sjelden fra spørsmålene du skrev ned, men fra det du spør om etterpå. Sett av plass i guiden til korte oppfølginger som «Kan du gi meg et eksempel?» og «Hva mener du med det?». De fungerer nesten hvert eneste sted.
Forbered også noen oppfølginger som er spesifikke for personen. Hvis du har lest bakgrunnsstoffet, vet du hvilke tall, navn og hendelser som bør utdypes. Marker dem i guiden slik at du ikke må lete mens personen snakker.
Øv på å la stillheten stå. Mange avbryter for tidlig fordi det føles ubehagelig. Tell til fem i hodet før du går videre; svaret som kommer etter pausen er ofte det mest ærlige i hele opptaket.
- Har jeg tre faste oppfølgingsspørsmål jeg kan bruke overalt?
- Har jeg markert hvor bakgrunnsstoffet krever utdyping?
Er fakta og forslag holdt fra hverandre?
Før du går inn i intervjuet, bør du vite hva som er bekreftet og hva som bare er din antakelse eller en historie du har hørt. Skriv det ned i to kolonner. Det du ikke kan bekrefte, kan du spørre om, men du bør ikke presentere det som sannhet i spørsmålet.
Dette er særlig viktig i bedriftshistorier, der årstall, roller og beslutninger lett blir pyntet med tiden. Be gjerne om dokumenter eller bilder som støtter det personen forteller, og avklar hvem som kan bekrefte detaljene hvis noen er uenige.
Merk også i guiden hvilke spørsmål som er dine forslag til retning, ikke noe personen har bedt om å snakke om. Da er det lett å se i etterkant hva som kom fra samtalen og hva du selv la til, noe som gjør redigeringen ærligere.
Er tillatelsene på plass?
Ingen intervjuer bør starte før personen vet hva opptaket skal brukes til, hvor det skal vises og hvor lenge det kan bli liggende. Skriv det ned i et kort samtykkeskjema og la personen lese det i ro, gjerne dagen før. Er personen under 18, trengs samtykke fra foresatte.
Avklar også om andre vil dukke opp i bildet, for eksempel kolleger eller elever i bakgrunnen, og hva som skjer hvis noen senere ber om å bli tatt ut. Å ha svaret klart før opptak er mye enklere enn å finne det etterpå.
Skriv til slutt en linje i guiden som minner deg på å fortelle personen at hun eller han kan stoppe, ta en pause eller hoppe over et spørsmål når som helst. Det er med på å skape tilliten som gode intervjuer bygger på.
- Har personen lest og forstått hvordan opptaket skal brukes?
- Er samtykke dokumentert skriftlig?
- Er det avklart hvem som kan se hele opptaket?
En intervjuguide er klar når du kan svare ja på de fleste punktene over, ikke når den ser pen ut. Åpne spørsmål, en tydelig rød tråd, plass til oppfølging, skille mellom fakta og forslag og avklarte tillatelser er det som bærer samtalen. Bruk en kveld på sjekklisten før opptaket. Du får et bedre intervju, og personen foran kamera får en tryggere opplevelse.