Hvorfor research hører til høsten
Når dagene blir kortere og skolehverdagen og budsjettåret går inn i sin travleste periode, er det fristende å vente med forarbeidet til det haster. Min erfaring er det motsatte: de ukene før årsskiftet er best egnet til stille arbeid ved skrivebordet. Det er sjelden noen som venter på deg, og de du vil snakke med har fortsatt rom i kalenderen.
Et dokumentarlignende videoprosjekt for en skole eller en bedrift står og faller med hva du vet før du møter opp med kamera. Research er ikke en pliktøvelse som skal gjøres unna. Den avgjør hvilke spørsmål du kan stille, hvem du bør snakke med, og hvor mye tid opptaksdagene faktisk krever.
I Research og kildearbeid på kurset øver vi derfor på å starte tidlig og arbeide i etapper. Du får en arbeidsmåte som fungerer også når tiden er knapp.
Samle bakgrunnsstoff uten å drukne i det
Begynn smalt. Skriv ned i én setning hva prosjektet skal fortelle, og hvem det er for. Alt stoff du samler inn, måles mot den setningen. Arkivmapper, gamle brosjyrer, årsrapporter, avisutklipp fra lokalmiljøet og interne notater kan alle være nyttige, men bare hvis du vet hva du leter etter.
Lag ett felles dokument der hver kilde får en linje: hva den er, hvem som har laget den, når den ble til, og hva du bruker den til. Det høres omstendelig ut, men det sparer deg for mye leting når manuset skal skrives og noen spør hvor en opplysning kommer fra.
Sett også av tid til å snakke med folk uten kamera. En halv times telefonsamtale om høsten kan avsløre en vinkel du aldri ville funnet i papirene, og den gir deg en mulig intervjuperson som allerede har fått tillit til deg.
- Formuler prosjektet i én setning før du samler noe
- Før én linje per kilde med opphav og bruk
- Ta forsamtaler uten kamera
Skille det bekreftede fra det antatte
Dette er kjernen i kildearbeidet. I nesten alle prosjekter ligger det en blanding av det som er dokumentert og det som «alle vet». En jubileumsfortelling om at bedriften startet i en garasje kan være sann, men den kan også være en historie som har vokst seg større med årene.
Jeg ber deltakerne dele opplysningene i tre grupper: bekreftet av minst to uavhengige kilder, oppgitt av én kilde, og antakelse eller hørt-sagt. Bare den første gruppen kan stå som fakta i en film. De to andre kan brukes, men da med tydelig ordlyd, for eksempel at noen forteller det slik, eller at det ikke har vært mulig å bekrefte.
Gjør du dette skillet allerede på høsten, slipper du å oppdage hullene i klippefasen, når det er dyrt å rette opp. Det gir også intervjuguiden din et konkret mål: å få bekreftet eller nyansert det som fortsatt er åpent.
- Bekreftet av to kilder: kan stå som fakta
- Én kilde: formuler som utsagn fra personen
- Antakelse: følg opp eller la det ligge
Tillatelser tar lengre tid enn du tror
Skal en film vise ekte mennesker, ekte historier eller opptak fra et sted, må du ha tillatelse, og den må være skriftlig og forståelig. Elever, ansatte, pårørende og eiere av arkivmateriale har alle sine egne forutsetninger. Barn og unge krever samtykke fra foresatte, og det kan ta uker å få inn svar når skolen har høstferie og foreldremøter å forholde seg til.
Skriv et kort og ryddig samtykkebrev som sier hva opptaket skal brukes til, hvor filmen skal vises, hvor lenge den skal være tilgjengelig, og hvordan personen kan trekke seg. Unngå juridisk språk som ingen forstår.
Marte Lunde veileder deltakerne gjennom dette på kurset, og det vi ser igjen og igjen, er at den som sender forespørselen tidlig og er ærlig om bruken, nesten alltid får et ja. Den som kommer med kameraet først og spør etterpå, får ofte et nei.
Et realistisk kildearbeid for de neste månedene
Sett opp en enkel plan bakover fra opptaksdagene. Hvis du vil filme i begynnelsen av året, bør bakgrunnsstoffet være samlet i løpet av noen uker, kildene sortert deretter, og tillatelsene sendt ut før jul. Legg inn luft rundt høytiden, for mange svarer sent i desember.
Fordel arbeidet på korte økter. To timer her og to timer der gir bedre resultat enn en hel dag der du gir opp halvveis. Avslutt hver økt med å skrive ned hva som gjenstår, så du ikke bruker neste økt på å finne tråden igjen.
Merk av hva som kan vente. Ikke alt trenger å være avklart før du lager intervjuguidene, men de tre–fire opplysningene som bærer fortellingen, må være på plass. Resten kan du fylle inn underveis, så lenge du vet hva som mangler.
- Bakgrunnsstoff samlet først
- Kildene sortert i tre grupper
- Samtykkebrev sendt før høytiden
- Korte arbeidsøkter med notert gjenstand
Det du sitter igjen med i vinter
Når kildearbeidet er gjort ordentlig, blir resten av prosjektet lettere. Intervjuene blir kortere fordi du ikke trenger å spørre om det du kan lese deg til. Manuset blir tryggere fordi du vet hva som tåler å bli sagt som fakta. Og de du filmer, merker at du har gjort hjemmeleksen, noe som skaper ro foran kameraet.
Du får også et dokument du kan vise til når noen spør hvor opplysningene kommer fra, enten det er rektor, styret eller en kunde som bestiller filmen. Det er en trygghet som er verdt de timene det koster.
Begynn med den ene setningen om hva prosjektet skal fortelle, og bygg derfra, litt hver uke fram mot årsskiftet.
Høsten gir deg tid til å gjøre kildearbeidet skikkelig: samle stoffet med et tydelig mål, sortere det bekreftede fra det antatte og sende ut tillatelser i god tid. Da starter opptakene i vinter på et grunnlag du kan stå inne for, og du slipper å rette opp feil i klippefasen. Begynn smått, skriv ned det du vet, og la planen gå bakover fra opptaksdagene.