Prisen starter i planen, ikke i kameraet
Når noen spør meg hva støttebilder koster, svarer jeg nesten alltid med et spørsmål: hvor mye av dette er bestemt på forhånd? Opptaksplanen er den billigste delen av et dokumentarprosjekt, og den påvirker nesten alle de dyre postene. En dag på lokasjon med fotograf, lydtekniker og utstyr koster det samme enten du vet hva du skal filme eller ikke. Forskjellen er hvor mye av dagen som blir brukt til bilder du faktisk trenger.
I kurset bruker vi tid på å skille mellom bilder som bærer informasjon og bilder som bare fyller tid. Et intervju med en lærer om et skoleprosjekt trenger kanskje bilder av klasserommet, materialene og elevenes arbeid. Det trenger ikke ti ulike vinkler på samme korridor.
Det første kostnadsgrepet er derfor å lage en bildeliste knyttet til fortellingen, ikke til alt som er mulig å filme.
Lokasjoner: antall, avstand og tillatelser
Lokasjoner er ofte den største enkeltposten som driver prisen opp. Hver ny lokasjon betyr transport, oppsett, lysjustering og ofte en ny avtale. Tre steder på én dag kan høres effektivt ut, men flytting spiser tid, og tid er det som koster. Jeg anbefaler å samle opptak på færrest mulig steder og la intervjuobjektene komme til deg når det passer fortellingen.
Tillatelser hører også til kostnaden, selv når de ikke koster penger. Skal du filme i en skole, på en arbeidsplass eller der barn og kunder kan komme inn i bildet, må samtykker innhentes skriftlig og i god tid. Mangler de, kan hele opptaksdagen bli ubrukelig. Vi går gjennom hvordan du ber om tillatelse, hva du sier om bruken, og hvordan du dokumenterer svaret.
- Antall lokasjoner og kjøretid mellom dem
- Tillatelser fra eiere, ansatte og andre som vises
- Tilgang utenfor ordinær åpningstid
Utstyr: leie, eie og det du faktisk trenger
Utstyrslisten vokser lett fordi alle utstyrsprodusenter vil at du skal tro at du trenger mer. I utdanningsprosjekter og faktabaserte bedriftshistorier holder det ofte med ett godt kamera, stativ, to mikrofoner og enkel belysning. Lyden er det som oftest svikter, og det er der pengene bør gå først. Dårlig bilde kan reddes i klippen, dårlig lyd sjelden.
Det neste spørsmålet er om utstyret skal leies eller allerede finnes i organisasjonen. Mange skoler og bedrifter har brukbart utstyr stående ubrukt, og da flytter kostnaden seg fra innkjøp til opplæring og tid. Vi hjelper deltakerne med å skrive en utstyrsliste som skiller nødvendig fra ønskelig, og som sier hva som må bestilles tidlig.
Et eget punkt er reservedeler: batterier, minnekort og kabler er billige, men en tom dag på grunn av en defekt kabel er det ikke.
Tid på sted: opptaksdager og buffer
Antall opptaksdager er den posten som er lettest å undervurdere. Folk regner med at intervjuet tar en time, og glemmer oppsett, lydprøve, pauser og å sette ting tilbake. En halv dag til ett intervju og tilhørende støttebilder er en rimelig tommelfingerregel, men den varierer med stedet og hvor godt forberedt alle er.
Buffer koster penger, men mangel på buffer koster mer. Hvis en intervjuperson er syk, eller været ødelegger utendørsopptak, trenger du en reservedag eller i alle fall en plan for hva som kan flyttes. I kurset ber vi deltakerne sette opp både en ønsket og en minimumsplan, slik at du vet hva som kan kuttes uten at fortellingen faller sammen.
Mye av det som ser ut som prisøkning underveis, er egentlig manglende planlegging i starten.
- Oppsett og lydprøve før første opptak
- Pauser og skifte av lokasjon
- Reservedag eller fleksibel andre økt
Bekreftet materiale og forslag skal holdes fra hverandre
Når du planlegger støttebilder, er det fristende å skrive opp bilder du ennå ikke vet om finnes. Et arkiv kan vise seg å mangle det du trodde, eller rettighetene kan være uklare. Derfor skiller vi i planen mellom bilder som er bekreftet og tillatt brukt, og bilder som kun er forslag. Det gjør budsjettet ærligere.
Bruk av eksisterende opptak, fotografier eller dokumenter krever også avklaring. Noen ganger er det billigere å filme på nytt enn å skaffe rettigheter, andre ganger omvendt. Det er et regnestykke du bør gjøre før opptaksdagen, ikke etterpå i klippen.
Samme prinsipp gjelder historier om virkelige mennesker. Du skal ha samtykke til både intervju og bruk av bilder, og det skal være klart hva de samtykker til. Det koster litt tid, men sparer deg for kostbare omklipp og vanskelige samtaler.
Slik får du et realistisk anslag
Når du skal anslå kostnaden for ditt eget prosjekt, start med antall ferdige minutter og regn bakover. Hvor mange scener trenger du, hvor mange lokasjoner, hvor mange personer skal filmes, og hvem gjør hva? Skriv det ned som en enkel tabell med tid, utstyr og tillatelser, og la andre se over den.
Deretter legger du på buffer for det uventede. Et godt budsjett er ikke det lavest mulige, men det som holder når noe går annerledes enn planlagt. Jeg ser ofte at prosjekter blir dyre fordi de ble planlagt for optimistisk, ikke fordi utstyret var dyrt.
Vi tilbyr utviklingssamtaler for deg som vil ha en gjennomgang av en opptaksplan før du bestiller noe. Prisene står på siden for priser, og henvendelser går via kontaktskjemaet.
- Start med ferdig lengde og regn bakover
- Sett opp ønsket plan og minimumsplan
- Legg inn buffer for sykdom, vær og tekniske feil
Prisen på støttebilder og opptak bestemmes mest av lokasjoner, tid på sted og hvor mye som er avklart på forhånd. Utstyr er sjelden den største posten. Planlegg få, godt valgte lokasjoner, hent tillatelser tidlig, prioriter lyd og sett av buffer. Da blir kostnaden noe du kan forklare, ikke en overraskelse som dukker opp midt i opptaksuken.